Design Thinking: Prosess og samarbeidsmetode

.

Teknologien utvikler seg med kvantesprang, og i takt med at nye muligheter dukker opp, er det viktigere enn noen gang at vi innoverer og endrer med mennesket i fokus – og skaper bærekraftig verdi.

.

Designfeltet har utviklet seg mye gjennom årene og handler langt fra kun om estetikk. Alt vi bruker i hverdagen, alt vi omgir oss med – ja, hele samfunnet vårt – er designet og tilrettelagt av mennesker.

Mennesket er ikke perfekt. Derfor må vi også anerkjenne at alt i samfunnet vårt kan forbedres, videreutvikles eller innoveres for å skape mer verdi.

.

Hva er design thinking?

Å designe med formål

Design Thinking er en metodikk som matcher folks utfordringer og behov med det som er teknisk mulig og som kan skape bærekraftig verdi for menneske, miljø og virksomhet.

Vi ser at tradisjonelt design som produktdesign, interiørdesign, kommunikasjonsdesign og arkitektur i mindre grad handler om det fysiske eller estetiske, men i høyere grad om design av opplevelser, selvhjulpenhet, effektivitet, følelser, tanker eller tillitsbygging. Alt sammen kan virke veldig abstrakt.

Å designe handler om å endre eksisterende situasjoner (forhold, løsninger, systemer, produkter, tjenester, prosesser osv.) til en foretrukken situasjon. Å skape en mer bærekraftig situasjon kan være en inngang eller et mål i seg selv i en Design Thinking-prosess

De fleste innovasjonsprosesser er initiert med top-down-tankegang. Det vil si at aktører i privat eller offentlig sektor har en idé eller et ønske og tar initiativ til å utvikle, endre eller innovere rundt en utfordring eller et behov. Det er flott med vilje og ressurser ovenfra, men uansett hva vi innoverer eller utvikler, er det alltid noen som skal håndtere det, levere det, bruke det – og oppleve en verdi.

Derfor forsøker vi gjennom Design Thinking-metodikken å sikre at et initiativ ovenfra møtes med en bottom-up-prosess for å sikre verdiskaping for de som skal ta i bruk den nye løsningen, produktet eller tjenesten.

Dette er som oftest komplekst. Derfor er co-creation, samarbeidsmetodikk og involvering en grunnleggende forutsetning i Design Thinking.

.

Co-creation og brukerfokus

Smart Innovation Norway erkjente tidlig at innovasjon handler om å skape verdi for brukeren/kunden/innbyggeren, og derfor jobber vi hele tiden med å tilrettelegge for samarbeidsformen Quadruple Helix. Her er offentlige aktører, næringsliv, forskningsinstitusjoner og brukeren/kunden/innbyggeren likeverdige aktører i en åpen innovasjonsprosess.

Som beskrevet ovenfor, kan initiativer gjerne komme ovenfra, men de må møtes med en bottom-up-prosess med fokus på brukeren.

Der det tenkes likt, tenkes det ikke mye. Nettopp derfor er tverrfaglig samarbeid, co-creation og involvering av brukere og kunder et viktig utgangspunkt. Tverrfaglig samarbeid skaper en annerledes dynamikk, hvor nye koblinger, forståelser og ideer kan oppstå.

I tillegg til tverrfaglig kompetanse i et team, er det uhyre viktig å klargjøre hvorfor og hvordan man vil fokusere på og/eller involvere brukeren eller kunden. Det finnes ulike nivåer å fokusere og/eller involvere brukere/kunder/innbyggere på:

  • Brukersentrert innovasjon: Man fokuserer på brukerens behov og utfordringer og utvikler en løsning til brukeren.
  • Brukerdeltakende innovasjon: I en co-creative-prosess er brukeren med på å definere egne behov eller utfordringer, komme med ideer og teste prototypene på løsningen. Her utvikler man en løsning sammen med brukeren.
  • Brukerdrevent innovasjon: Brukeren tar initiativet og/eller driver prosessen med egne behov, utfordringer, ideer og løsninger. Her utvikles løsningen av brukeren.

Ingen av metodene kan sies å være bedre enn de andre. Det kan være ulike formål, og derfor bør man fra gang til gang vurdere hvorfor man ønsker å involvere eller fokusere på brukeren. Når man vet hva man ønsker å få ut av det, kan man planlegge involveringen deretter.

Bevisst brukerinvolvering gir gevinst i form av større eierskap, engasjement og motivasjon for å ta i bruk løsningen. Brukerne er og blir spesialister i deres eget liv, problemer eller behov, og derfor vil vi ha dem med på utviklingen fra starten av. At brukeren kanskje ikke alltid vet hva han eller hun trenger, er en annen sak. MEN: Brukeren er den som best kjenner sin egen utfordring.

.

Prosessoppbygging og metodeanvendelse

Design Thinking som metodikk innebærer også et såkalt holistisk (helhetlig) perspektiv på utfordringer og muligheter. Selv om Design Thinking er kjent for å anvende co-creative og kreative metoder, er prosessen samtidig strukturert for å skape retning.

Det finnes mange typer av Design Thinking-prosesser, men poenget er alltid det samme; det reelle behovet eller utfordringen er utgangspunktet for det som utvikles. Vår Design Thinking-prosess har vi valgt å visualisere på følgende måte:

Ved å gå gjennom prosessens faser, går man fra å ha en generell forståelse for sin idé/utfordring, til å definere en spesifikk ide/utfordring, til å komme opp med en generell løsning – til å sitte igjen med en konkret løsning.

Derfor er det viktig i alle prosesser å begynne med å stille de riktige spørsmålene. Det er fint ha mye kunnskap, men stiller man ikke de riktige spørsmålene, finner man ikke de riktige svarene. Derfor utfordrer vi alltid klyngemedlemmene våre på hva de egentlig skal løse, utvikle eller skape verdi rundt.

Det er viktig å forstå at en Design Thinking-prosess ikke er lineær. Det er ofte ett skritt frem, tre tilbake, så to frem – ja, rett og slett litt kaotisk. Ved å bruke metodikken, får vi hjelp til å sette kaoset i system. På den måten forstår vi hele tiden hvor i prosessen vi er – og sikrer rett fokus og fremdrift.

Under følger en forklaring av de ulike fasene i en Design Thinking-prosess:

  • General challenge/idea: Ikke begynn prosessen med å være sikker på at du har løsningen allerede. Vær ydmyk nok til å se utfordringen eller ideen din som generell. Prosessen er til for å utforske og sikre reell verdiskaping.
    • Fase 1 – Understand: En empatisk start er viktig for å sikre rett forståelse for brukerens behov eller utfordring. Åpne opp prosessen og still de riktige spørsmålene!
    • Fase 2 – Define: Lukk prosessen og definer de viktigste innsiktene rundt brukerens behov eller utfordring, slik at prosessen videre tar utgangspunkt i disse.
  • Specific challenge/idea: I de første fasene har vi klart å definere det faktiske behovet eller den faktiske utfordringen. Vi har blitt klokere og har nå en konkret utfordring eller idé vi kan arbeide videre med.
    • Fase 3 – Ideate: Med forståelse for det faktiske behovet eller utfordringen, kan vi «brainstorme» og finne måter å løse utfordringen på. Kanskje den opprinnelige ideen fortsatt kan brukes, eller kanskje den må justeres litt på. I denne fasen skal utvikle mange ideer. Her går kvantitet foran kvalitet – vi har ingen begrensninger. Begrensninger legger nemlig restriksjoner på kreativiteten vår.
    • Fase 4 – Prototype: Med mange ideer i potten, er det tid til å velge det som fungerer best. Avhengig av ressurser, kan det velges en eller flere mulige ideer – og det kan lages forslag til løsninger. Tegn, bygg og visualiser ideen/konseptet slik at dette kan representere løsningen. Vær så spesifikk som mulig! Det er bedre å gjøre feilene nå, slik disse kan bane vei for suksess senere. «Fail fast and succeed sooner».
  • General solution: Med en eller flere løsningsforslag har vi nå noen prototyper som kan testes.
    • Fase 5 – Test: Det skal nå testes om løsningsforslaget faktisk løser den utfordringen eller det behovet som var utgangspunktet for verdiskaping. Få med brukeren eller kunden som du fokuserte på eller involverte i begynnelsen. Fungerer løsningen som tiltenkt? Hvis ja, kan man gå videre i prosessen? Hvis ikke løsningen fungerer optimalt, må man være villig til å gå tilbake i prosessen. Hva fungerer ikke og hvorfor fungerer det ikke? Er det noe vi ikke har forstått? Hva er det vi må forstå før vi justerer løsningen eller finner en annen løsning?
    • Fase 6 – Implement: Når vi vet at løsningen skaper verdi, kan vi ferdigstille, produsere og/eller implementere. Her kan tidlig involvering av brukere gagne implementeringen, fordi de selv har vært med i prosessen.
  • Specific solution: Det finnes nå en spesifikk løsning som er implementert. Gratulerer!
    • Fase 7 (Evaluate) og 8 (Improve): Husk å evaluere prosessen og jobben dere gjorde. Hva gikk bra og hva kan gjøres bedre til neste gang? Konkretiser noen punkter som dere vil gjøre annerledes!

Å designe, utvikle og innovere er alltid relatert til en kontekst, og derfor er fasene i prosessen utviklet for å åpne og lukke tankesettet, samt fokusere på både helheten og delene. Det krever et holistisk perspektiv å forstå helheten og delene som utgjør helheten. Samtidig er et kjerneelement i prosessen innsikt.

Altså det å kunne stille spørsmål/hypoteser, bekrefte eller avkrefte disse, og utvikle fra denne innsikten. Verifisering av en antatt utfordring eller et tenkt behov er viktig for å sikre rett fokus i prosessen. Man går ikke videre på antakelser.

Alle prosesser er forskjellige. Selv om to kommuner ønsker å utvikle samme løsning til innbyggerne sine, blir prosessen, og kanskje også resultatet, ulikt, fordi konteksten ikke er den samme. Man kan likevel bruke samme metodikk og fremgangsmåte for å forstå, utvikle og implementere.

.

Visualisering

En hovedingrediens gjennom hele Design Thinking-prosessen er kreativitet, visualisering og prototyping. Gjennom visualisering og representasjoner er det mulig å skape en felles forståelse mellom ulike aktører, forenkle og formidle budskap enkelt og skape en delt opplevelse og referanseramme.

Når vi skreddersyr workshoper for klyngemedlemmene våre, tegner vi sammen løsninger, diskuterer og justerer – som gjør det mulig å peke på konkrete aspekter i løsningen. Når vi (og Nordic Media Lab-teamet) hjelper klyngemedlemmene våre med 3D-modellering av løsninger, eller lager film til våre EU Horizon 2020-prosjekter, skaper den visuelle fortellingen på få sekunder eller minutter en felles forståelse for noe som ellers er veldig komplekst.

.

Hvordan bruker vi design thinking?

Smart Innovation Norway leder næringsklyngen NCE Smart Energy Markets, og vi anvender metodikken i samarbeid med våre klyngemedlemmer.

Vi tar i bruk metodikken i samarbeid med etablert næringsliv som vil tenke nytt rundt verdiskaping for kundene deres, som vil anvende ny teknologi til å utvikle nye produkter eller tjenester, eller som ønsker å ta en ny posisjon i markedet.

Sammen med gründere anvender vi metodikken til å sikre rett fokus i startup-fasen, når de ønsker å ruske opp i et marked, skape teknologiske innovative løsninger, og/eller skape nye former for verdi for brukere og kunder.

Med kommunene i klyngen anvender vi metodikken for å bidra til økt fokus på nye demokratiske prosesser og involvering av innbyggerne når det initieres nye prosjekter, og/eller det skal skapes nye eller forbedrede tjenester.

I våre forskningsprosjekter jobber vi med å løse globale utfordringer samtidig som vi fokuserer på det menneskelige aspektet. Vi har involvert brukere, kunder og innbyggere i flere europeiske land.

Vi bruker med andre ord metodikken til å skreddersy workshoper for offentlig sektor, etablert næringsliv, gründere og i forskningsprosjekter.