UTOPI? Tegneserien The Jetsons, først utgitt i 1962, portretterte en fremtid med robothushjelpere og flyvende biler. (Illustrasjon: www.theverge.com)

EØS-avtalens betydning for Smart Innovation Norway

(KRONIKK:) I 2019 er det fremdeles skuffende få flyvende biler å spotte på himmelen, og den personlige roboten som tar unna husarbeidet i en fei er dessverre ikke Elkjøp-hyllevare enda. Det levner uansett liten tvil om at vi ER inne i en tid hvor utviklingen innen digitale teknologier vil føre til store endringer i næringslivet, det offentlige, samfunnet og måten vi lever livene våre på.

Av Mette M. Magnussen og Dieter Hirdes, 11. november 2019

Som et forsknings- og innovasjonsselskap må vi forstå hvilke drivere som påvirker markedet og hvilke utfordringer vi står overfor. For det første har vi store klimautfordringer og må legge til rette for å utvikle bærekraftige løsninger, tjenester og produkter. For det andre har vi utfordringer med at vi blir flere mennesker som lever og forbruker mer av jordens ressurser. Nye produkter og tjenester må ta dette i betraktning. En tredje driver er digitaliseringen – som vil påvirke alle industrier og sektorer, på en eller annen måte. Nye teknologier, Big Data, IoT, AI, blockchain og cloud computing vil utfordre eksisterende forretningsmodeller og endre samfunnet vårt.

For det fjerde vet vi at kunstig intelligens vil ta over mange kognitive oppgaver og jobber fra mennesker fremover. Men; kunstig intelligens vil også skape store muligheter for de selskapene som tar grep og velger å investere i ny kompetanse, og som tør å utfordre egen forretningsmodell.

Et selskap i vekst

Noe som er like viktig, er den økende sluttbrukermakten.

Makten som du og jeg sitter på som kunder eller innbyggere og som på mange måter bestemmer og styrer skjebnen til både nye og eksisterende selskaper og deres tjenester. Om et produkt blir en suksess eller fiasko blir mange ganger brutalt avgjort av oss som kunder i det øyeblikket vi velger å bruke det – eller ikke. Så hvordan kan vi forberede oss på hva som kommer i fremtiden?

Det er mange som er lurer på akkurat dette, og i løpet av de siste årene har Smart Innovation Norway og vårt miljø hatt alt fra ministere, toppolitikere, næringssjefer og til og med kongelige på besøk for å høre mer om hvordan vi jobber med anvendt forskning, innovasjon og digital transformasjon.

Vårt verdiløfte lyder som følger: «Smart Innovation Norway bidrar med forskningsbasert og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i praksis.»

… og dette er kjernen av hva Smart Innovation Norway gjør. Våre kompetanseområder er smart energi, smarte byer og samfunn, forretningsutvikling og digital transformasjon. Selskapet har gått fra å være en liten og lokal inkubatorbedrift i 2003 til å bli den internasjonale forsknings- og innovasjonsaktøren vi er i dag.

Reisen tok for alvor av i 2015 da vi landet vårt første EU-finansierte Horisont 2020-prosjekt. Det er liten tvil om at EØS-avtalen har vært avgjørende for utviklingen av selskapet. Vi hadde aldri fått til denne veksten hvis det ikke hadde vært for tilgang på forskningsmidler, prosjekter og ressurser fra EUs forskningsprogrammer, og da spesielt Horisont 2020.

Innovasjonsplattformen

Noen av disse prosjektene har resultert i utviklingen av helt nye selskaper, produkter og tjenester. Og det er samspillet mellom forretningsområdene i vår innovasjonsplattform som skaper den ekte magien.

I næringsklyngen NCE Smart Energy Markets finner vi over 70 dedikerte partner fra akademia, privat og offentlig sektor, alle med unik kompetanse og kunnskap innen energi og digitale teknologier. Innovasjon skapes i skjæringspunktet når partnere i klyngen fra ulike bransjer og sektorer kobles sammen og deler kunnskap og kompetanse, rått og brutalt!

På den andre siden av plattformen, har vi plassert vårt nyeste tilskudd. Vi har akkurat lansert en ny næringsklynge innen anvendt AI, som har som formål å skape nye arbeidsplasser og bærekraftig utvikling basert på rett anvendelse av kunstig intelligens.

Nært knyttet til klyngene er vår inkubatoravdeling, som hjelper startups og gründere med blant annet forretningsutvikling. Fordelen disse inkubatorselskapene har, er at de har unik tilgang til klyngenettverket. Mange av klyngens partnere fungerer som mentorer og rådgivere for å hjelpe dem med å modellere og videreutvikle sin forretningsmodell. Samtidig går kunnskapsutvekslingen også andre veien – med gründere som hjelper de store selskapene med å tenke helt nytt.

The Innovation Lab, Simulatorsenteret, er hjertet og hovedarenaen for alle våre innovasjons- og forskningsaktiviteter.

Smarte Byer & Samfunn er en av de viktigste testarenaene for våre F&I-prosjekter, hvor vi kobler sammen næringsliv, akademia, kommunene og innbyggerne og involverer dem i prosjektene for å sikre at det vi bringer til torgs av forskningsresultater faktisk har en reell verdi.

På toppen av alt har vi et ekstremt kompetent innovasjons- og forskningsteam, som siden 2003 har initiert og deltatt i over 25 F&I-prosjekter. Tar man en titt på antall Horisont 2020-søknader som har fått finansiering fra EU, er Smart Innovation Norway ett av de fremste selskapene i landet. Vi har en suksessrate på hele 70 prosent når det gjelder å vinne nye Horisont 2020-prosjekter. Det vil si at vi får gjennom 7 av 10 søknader. Den gjennomsnittlige suksessraten ligger på 12 prosent.

Et annen interessant poeng er at Østfold, eller Viken, er det fylket som har hentet mest midler fra Horisont 2020-programmet, med Smart Innovation Norway og Borregaard i spissen.

«Bridging the gap»

All vår forskning skal skape bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling i praksis. For å få til dette, må vi bygge bro mellom forskning og det kommersielle. Hvis vår forskning ikke har noen effekt og innvirkning på samfunnet, hvis det ikke gir noen verdi eller løser et behov for markedet eller for deg og meg som sluttbrukere, så kan vi ikke kalle det for innovasjon.


Derfor sikter vi alltid mot å tette gapet mellom forskning og kommersialisering. Siden 2003 har vi gjort akkurat det og har initiert eller deltatt i over 30 prosjekter innen energi og ny teknologi, inkludert 11 Horisont 2020-prosjekter med totalbudsjett på over 1,4 milliarder norske kroner.

I sommer ble Smart Innovation Norway godkjent som forskningsorganisasjon av Norges Forskningsråd. Det er vi veldig stolte av. I arbeidet frem mot å få denne anerkjennelsen, har EØS-avtalen vært avgjørende. Avtalen gir oss blant annet tilgang til en enorm ressursbase med noen av de fremste aktørene innen ny teknologi, AI og smart energi, som gjør at vi kan sette sammen solide konsortium når vi skal søke om nye forskningsprosjekter. Flere av disse partnerne er også med i klyngene våre.

EØS-avtalen har hatt en stor betydning for disse også, og noen av partnerne som har vært med i EU-prosjektene har hentet opptil 25 millioner kroner i forskningsmidler over en tre-fire års periode. Dette betyr enormt mye for den enkelte partner. Fordi: De øker sin innovasjonsgrad, de får finansiert sine innovasjonsaktiviteter og får midler til å utvikle nye produkter, tjenester og løsninger. For mange har avtalen vært helt avgjørende for å kunne lykkes med de driver med.

Resultater fra EU-prosjektene

Noen av dagens NCE-partnere var blant annet med på EMPOWER, som var vårt første store EU Horisont 2020-prosjekt – med et budsjett på 60 millioner kroner. Og som på mange måter kickstartet ballet i 2015. EMPOWER er nå avsluttet og fikk endte opp med å få toppscore på både gjennomføring og resultat. Vi fikk en evalueringsrapport bestående av syv sider med superlativer. Selv om vi ventet på at det skulle komme et «men» på et tidspunkt, kom det aldri.

Kort fortalt dreier EMPOWER seg om å utvikle et nytt marked – markedsmodell – for kjøp og salg av fornybar strøm mellom naboer i en gate, i et tettstrøk eller i en by. Når den ene parten har overskudd av energi, for eksempel fra solcellepanel, kan denne selges til andre som trenger strøm.

Et av resultatene er Sandbakken Mikrogrid på Hvaler. Mange kjenner sikkert til Hvaler, som består av mange idylliske øyer, men som også er svært utsatt for strømbrudd forårsaket av vær og vind. Sandbakken er den første fullskala mikrogriden i Europa, består av 1200 kvadratmeter med solceller og batterier og gir Hvaler tilgang på strøm selv om strømnettet er nede.

INVADE er et annet EU Horisont 2020-prosjekt, som bygger videre på resultatene fra EMPOWER. Det er det største energiforskningsprosjektet i Horisont 2020 ledet av Norge og har 16 millioner euro i budsjett. INVADE har jobbet med å teste ut hvordan man kan bruke elbiler og store batterier i strømnettet som lagring for å utnytte eksisterende strømnett på en bedre måte, fordi det er kostbart å bygge ut med flere master og flere strømkabler. Gjennom INVADE tar man i bruk helt nye styringssystemer og skybaserte, digitale løsninger for å endre måten energi brukes, lagres og produseres på.

Et av resultatene er Europas første Charge Court, som ble etablert på Grålum i Sarpsborg. Grålum er et gryende næringsområde som har fått et stort behov for et felles ladeområde for elbiler. Ved hjelp av INVADEs styringssystem dekker man ulike ladebehov ved hjelp av ny teknologi og nye standarder for lading, styring og kontroll.

Video: INVADE – Dutch pilot

Kort oppsummert har EØS-avtalen og det å ha tilgang til EUs forskningsprogrammer hatt stor betydning for Smart Innovation Norway og våre klyngepartnere. Uten EØS-avtalen hadde vi sannsynligvis vært to-tre ansatte og fortsatt hatt navnet Inkubator Halden. Nå er vi 33 ansatte, har status som forskningsorganisasjon og er stadig i vekst.

Vi har fått muligheten til å bygge et stort internasjonalt nettverk av kompetente aktører som vi jobber sammen med i ulike F&I-prosjekter. Vi har fått tildelt 1,4 milliarder kroner i forskningsmidler. Dette har bidratt til å skape over 250 arbeidsplasser, som vi vet om. Det har ført til at vi har Smart City-samarbeid med 15 kommuner, hvor vi har gjennomført over 85 små og store prosjekter. Det har ført til at NCE Smart Energy Markets har vært en velfungerende klynge i hele 10 år. Det har vært 10 år med grensesprengende energi- og teknologiprosjekter med partnerne våre! Sist, men ikke minst, har det ført til at vi har etablert en ny nasjonal næringsklynge innen kunstig intelligens (AI), som allerede har 54 interessenter.

Veien videre

Så blir spørsmålet, hvordan bør alt dette utvikles videre?

EU er gode på å få frem gode forskningsresultater, men vi ser at programmene ikke på langt nær er gode nok når det kommer til kommersialisering. I mange tilfeller blir de gode forskningsresultatene plukket opp av andre, internasjonale land og aktører (som USA og Kina), som faktisk klarer å kommersialisere dette og ta det ut i markedet. Arbeidsplassene blir dermed i Kina eller i USA. Det er et stort tankekors.

Vi må fokusere enda mer på forskningsbasert næringsutvikling. Vi er gode på forskning, EU har stort fokus på dette med såkalt Exploitation og Impact i markedet, men ikke nok på reell næringsutvikling og det å skape faktiske arbeidsplasser. Vi må lære av andre nasjoner og miljøer som er gode på nettopp dette. USA kommersialiserer gjennom blant annet offentlige oppdrag og Tyskland er gode på å bruke de nasjonale virkemidlene til kommersialisering.

Slik vi ser det, er ikke denne problematikken løst i det nye programmet til EU, Horizon Europe, heller.

Vi må i tillegg se på hvordan vi som nasjon kan fange opp og utnytte forskningsresultatene bedre ved hjelp av virkemiddelapparatet, slik som de gjør i andre land. Samtidig må Norge som nasjon investere mer i for eksempel kunstig intelligens for å være konkurransedyktig internasjonalt. Vi ligger nemlig urovekkende langt bak resten av Europa når det kommer til investeringer i AI. I en analyse foretatt av Ernest & Young i fjor, kom det frem at for hver eneste krone Norge investerte i AI, ble det investert seks kroner mer i Sverige, syv kroner mer i Danmark og 37 kroner mer i Storbritannia.

Men det er mye positivt på gang: Vi har en digitaliseringsminister på plass og vi har snart en Strategi for kunstig intelligens i boks. Det er bra, men det er ikke nok. Vi må allokere midler til dette i revidert statsbudsjett i 2020! Både EU og Norge må ha større ambisjoner når det gjelder å utnytte de forretningsmessige gevinstene kunstig intelligens og ny teknologi kan gi – og vi må ha større ambisjoner når det gjelder å skape nye, bærekraftige arbeidsplasser ut fra forskningsresultatene våre.