Seniorrådgiver hos Smart Innovation Norway, Bernt Bremdal, tror selskapets raske vekst og suksess internasjonalt skyldes evnen til å se den store sammenhengen.

Av Mari Kristine Buckholm, 25. september 2017

Bygger store EU-prosjekter på norske erfaringer

– Vi har vært veldig flinke til å få til prosjekter som henger sammen. Derfor bygger vi opp en unik ekspertise som hele tiden utvikles, sier professor Bernt Bremdal (bildet), seniorrådgiver innen energisystemer hos Smart Innovation Norway.

Takket være selskapets unike innovasjonsplattform, samt tilslag på midler til flere store forskningsprosjekter de siste par årene, både i Norge og Europa, har Smart Innovation Norway vokst fra ni ansatte i 2015 til 33 i 2017.

.

Bygger på hverandre

– Sammenhengen mellom prosjektene gjør det enklere for våre nye ansatte å bygge opp kunnskap og en plattform som faktisk er i verdensklasse, og på relativt kort tid, påpeker Bremdal.

Han trekker fram flere eksempler på hvordan selskapets prosjekter henger sammen:

– Det store EU-finansierte Horisont 2020-prosjektet INVADE (2017-2020), med et budsjett på 150 millioner kroner, bygger direkte på erfaringer fra EUs FP7-prosjekt Smart Rural Grid (2014-2016) og Horisont 2020-prosjektet EMPOWER (2015-2017). Samtidig, i en annen retning, er det europeiske samarbeidsprosjektet E-REGIO (2017-2020) sterkt basert på EMPOWER, forklarer seniorrådgiveren.

Han legger til:

– Det norske ENERGIX-prosjektet FlexNett (2015-2017) er egentlig opptakten til INVADE igjen, og er det første prosjektet i Norge som kjører batterier.

Betydelige forskjeller

Bremdal understreker at det er stor forskjell på hvordan forsknings- og innovasjonsprosjekter drives i Norge og Europa, særlig når det kommer til grad av støtte og forventning til resultat:

– For det første er EU-prosjektene nærmest helfinansierte. I retur må du ha en enorm forpliktelse til prosjektet. Det er ikke like høye krav i de nasjonale prosjektene.

– Det andre jeg synes er viktig, som norske prosjekter kan lære av og som passer oss veldig bra, er utnyttelsesbiten. Du får betalt for å legge til rette for forretningsutvikling. Det er ikke noe krav om det i Norge, påpeker Bremdal.

Som mener at norske forsknings- og innovasjonsaktører har et stort forbedringspotensial på akkurat dette området:

– Man har ikke vært flinke til det i Norge, og det har nok noe å gjøre med at man har tatt for lett på det. Mye av arbeidet har vært knyttet til den tradisjonelle forskeren, som er mest opptatt av å bevise et eller annet, for så å gå videre.

.

– Andre ser til oss

Dette har ført til at den såkalte pick-up-raten i Norge har vært dårlig. Det er nettopp her Smart Innovation Norway har kommet inn og gjort suksess.

– Vi har fått mye skryt for hvordan vi har klart å kapitalisere på FoU-aktivitetene våre. Bare se på selskapene Tiny Mesh, Serinus Technology, Energia og, ikke minst, eSmart Systems, som alle springer ut av disse prosjektene. Og det har vi grunn til å være stolte av, poengterer Bremdal.

Han bemerker at Smart Innovation Norway, med sin spisskompetanse på nye forretningsmodeller, har seilt opp som et eksempel til etterfølgelse for andre i bransjen.

– De ser til oss fordi vi får til noe som ingen andre gjør. Og hvis vi kan være verdensledende på det, vil vi etablere en unik posisjon i Europa, avslutter seniorrådgiveren.

Smart Innovation Norway etablerer seg internasjonalt:

SUKSESS: Der andre norske forskningsinstanser har mislykkes med å utnytte og kapitalisere på FoU-aktivitetene sine, har Smart Innovation Norway lykkes. (Foto: Mette M. Magnussen)