FAGARTIKKEL: Hvorfor skal vi satse på «smart vann»?

(FAGARTIKKEL:) De aller fleste av oss har liten eller ingen bevissthet knyttet til vannforbruk. Vann bruker store mengder ressurser og energi som bidrar til klimagassutslipp og unødvendige kostnader. Det finnes derfor et enormt potensial for å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling ved hjelp av smarte vannprodukter og digitale vanntjenester.

Av Thor Moen, Ulrika Holmgren og Mari Kristine Buckholm

For tre år siden gikk startskuddet for Smart Energi Hvaler, et rammeprogram i regi av Fredrikstad Energi, Hvaler kommune og Smart Innovation Norway. Hvaler kommune var den første norske kommunen som installerte et smartgrid for strøm, det vil si fullskala utrulling av automatisk måling og avregning av energiforbruk, i 2011. Nå har prosjektet kommet dit at Hvaler er den første kommunen i landet som har bygget et smartgrid for vann, etter de samme prinsippene. Akkurat som innen smarte energinett, vil det være gode muligheter for å bygge nye samfunnsnyttige produkter og tjenester i smarte vannett.

Det er fortsatt svært liten vannbevissthet blant innbyggerne. Man har etter hvert begynt å slå av lyset i noen rom, men man tenker kanskje ikke på hvor mye rent vann som sløses bort ved å vanne plenen i timevis eller ved å la vannet renne mens man pusser tennene – som er et typisk eksempel.

Vann – en sårbar ressurs

Vi har store vannlekkasjer i de fleste kommuner i hele vårt land, og vi har veldig lite teknologi for å finne ut av hvor det lekker. Få kommuner har tall på dette, men vi vet at det ligger 30-70 prosent vannlekkasjer i gammel vanninfrastruktur. Vannet lekker rett og slett bare ned i grunnen. I mange tilfeller renner rent drikkevann via grunnen også inn i utett avløpsnett. Gamle vannmålere med tannhjul gir kommunen en sum av hvor mye innbyggerne har brukt, og de har kanskje betalt en viss mengde fra overliggende nett. Når de har differanse der, vet de at det lekker til grunn – men de vet ikke hvor.

Vann er en svært sårbar ressurs, som vi har lite av i verden. Mange husker kanskje sommeren 2018, da flere kommuner innførte forbud mot vanning. Derfor er det også moralsk utfordrende at vi benytter drikkevann til å vaske bilen, vanne hageplanter og dra ned i toalettet. Vi har høye samfunnsmessige kostnader på drift av vanninfrastrukturer. For eksempel bruker Hvaler kommune en tredjedel av sitt energiforbruk på å pumpe vann og avløp. Bare tenk deg at du skal bære en tilitersbøtte med vann opp en trapp – det krever ganske mye energi!

Vann er en sårbar ressurs. Foto: Shutterstock

I tillegg er det vanskelig å sikre vannkvaliteten i dag. Mange kommuner har ukentlige eller månedlige vannprøvemålinger. Det vil si at hvis du får inn en forurensing, og du ikke har vannkvalitetsmåling i sanntid, er det fare for at innbyggerne får i seg ting de helst ikke skal. Vi har også behov for sikkerhet og beredskap på vann knyttet til brann og andre kritiske hendelser, og vi har lite sikkerhet i den gamle vanninfrastrukturen.

Smart vannforbruk gagner samfunnet

Fordi vann bruker store mengder ressurser og energi som bidrar til klimagassutslipp, unødvendige kostnader og kjemikaliebruk, finnes det et enormt potensial for å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling ved hjelp av smarte vannprodukter og digitale vanntjenester.

Vår påstand er at vi kan lære mye av det som er gjort rundt smartgrid på energisiden. Det er snakk om like homogene handelsvarer; både gass, fjernvarme, strøm og vann transporteres i infrastrukturer, måles og avregnes. I alle de fire områdene kan vi ha lekkasjer, unødvendig bruk og forurensing på forskjellig vis – gjennom alt det drar med seg av andre produkter og tjenester som er knyttet til bruken.

Med andre ord er redusert vannforbruk like relevant å etterstrebe som redusert energiforbruk, da samfunnet betaler store summer i utbygging, drift, vedlikehold og energibruk for å pumpe vann og avløp. For å lykkes med et smartere vannforbruk, blir følgende stikkord sentrale: Vannbevissthet, digital vannmåling og vannsikkerhet.

Begrepet vannbevissthet

Først og fremst bør vi innføre begrepet vannbevissthet, som ikke finnes i norsk ordliste ennå. Skal vi få til redusert vannforbruk, må vi bruke de prinsippene som har fungert på redusert energiforbruk. For eksempel kan vi få til en holdningsendring ved hjelp av «plakat på veggen»-strategien. Det kan være å sette et display på veggen, hvor man kan følge med på sitt eget forbruk, og på den måten bli mer bevisste.

Den andre siden ved dette handler om det fysiske og de ressursene vi har tilgjengelige i et samfunn. Det er ganske meningsløst at regnvannet går via takrenner og ned i et overvannssystem, som vi bruker energi på å pumpe en eller annen plass. Det er også meningsløst å frakte drikkevann i tunge infrastrukturer når vi bare bruker en brøkdel av det volumet til drikke og mat i løpet av et år. Vi kan bruke andre vannkilder, som regnvann, til å vanne hageplanter og vaske bilen med.

Omregner vi all ressursbruk, all energibruk, alle driftskostnader, alt av aktivitet knyttet til å drifte en vanninfrastruktur, til CO2-ekvivalenter, ser vi at vanninfrastrukturer står bak store mengder klimagassutslipp.

Digital vannmåling

Det finnes imidlertid måter å forebygge dette på. Alle lekkasjene, 30-70 prosent vann som bare forsvinner ut, kan stoppes ved hjelp av digital vannmåling i alle ledd av en infrastruktur, i pumpestasjonene og inn til hvert eneste bygg. Slik kan man lett se hvor det lekker og kan grave på riktig sted med én gang, reparere og/eller bytte ut årsaken til vannlekkasjen. Dette er en konkret effekt av at en hel infrastruktur er målt i sanntid.

Et eksempel; eiendomssjefen i Hvaler kommune hadde et sildrende toalett i 2. etasje. kjelleren. Lekkasjen utgjorde cirka 35 liter vann i timen, som omregnet til vannmengde per år blir 300 kubikkmeter. Etter en testperiode med smarte målere på fem måneder, kunne vi med sikkerhet beregne hvilken ekstra kostnad han fikk på grunn av det sildrende toalettet. Det var 14.000 kroner i året.

Det samme så vi på Åttekanten barneskole på Vesterøy, som hadde tilsvarende lekkasje på toalettene sine. Vi så på timesmålingene hver natt at det rant. Her lakk det til en verdi av cirka 140.000 kroner i året, uten at det var kjent.

En annen relevant fordel, og en idé som er i ferd med å realiseres gjennom vårt prosjekt, går på vannsikkerhet i hus. Med digitale dørlåser, når du låser en dør fra yttersiden, er det enkelt lage et oppsett med en elektronisk stoppekran for vann. Det er kanskje ikke så relevant i private hjem, for mange vil nok ha muligheten til å la oppvaskmaskinen gå når man er ute et ærend. Men i hytter, derimot, hvor man har en massiv forsikringsutbetaling årlig grunnet frostproblematikk og vann, vil dette ha stor samfunnsverdi.

Innbyggerne bestemmer

I fremtiden vil innbyggerne se at det vil tilbys nye produkter og tjenester innen vann. Du som innbygger kommer til å kunne velge om du vil kjøpe økovann, som er et volumprodukt med for eksempel 60 kubikk vann i året. I dag ligger husstander på cirka 180-220 kubikk i året. Hvis du vet at du kommer til å være veldig forsiktig med vannforbruket, kan du på den måten bidra til redusert klimagassutslipp, samtidig som du betaler mindre offentlige avgifter til kommunen.

Framover nå gjelder det for både kommuner og innbyggere å ta innover seg et overordnet begrep – som kan hjelpe oss til bedre utnyttelse av de ressursene vi har, mindre klimagassutslipp og rikere tjenester til innbyggerne – og det er vannbevissthet.