To intense dager i Wien da økt inspirasjon og mange gode innspill for det videre arbeidet med Tango-W-prosjektet. Stian Melhus (f.v.) og Nicholas Richards fra Smart Innovation Norway gleder seg til å jobbe med Helene Rødseth fra Marker kommuner og Hilde Marie Wold (t.h.) i Halden kommune om å finne smartere måter å utnytte mat, vann og energi på. FOTO: Pia Weinlinger (AIT)/Privat/Mari Kristine Buckholm

Startskuddet har gått for nytt smart by-prosjekt med kommunene Halden og Marker

Skal finne de beste lokale løsningene sammen med Europa

Av Anja Lillerud 26. juli 2022

Etter to dager med intens jobbing sammen med europeiske kollegaer, sitter Helene Rødseth, Hilde Marie Wold, Stian Melhus og Nicholas Richards igjen med mange gode verktøy for å finne bærekraftige løsninger for energi, mat og vann i kommunene Marker og Halden.

De neste tre årene skal de to Østfold-kommunene jobbe målbevisst med å gjøre lokalsamfunnene til bedre steder å leve, jobbe og besøke.

Sammen med Smart Innovation Norway har de fått nesten fire millioner kroner til å se nærmere på egendefinerte prosjekter innen områdene energi, vann og mat, og i juni gikk det formelle startskuddet for prosjektet Tango-W.


– Samfunnsnyttig og forbrukerrettet

I løpet av to dager i Wien samlet Hilde Marie Wold fra Halden kommune, Helene Rødseth fra Marker kommune samt Nicholas Richards og Stian Melhus fra Smart Innovation Norway kunnskap, nettverk og arbeidsmetoder for å få mest mulig ut av de tildelte prosjektressursene.

– Det var veldig nyttig å få innspill på hvordan vi skal jobbe med prosessene i et stort EU-prosjekt og hvordan vi skal jobbe med prosjektet lokalt, forteller Rødseth.

Hun er prosjektleder i Marker og har definert flere utfordringer som hun tenker at smart by-prosjektet kan hjelpe kommunen med å løse de neste tre årene.

– Vi er veldig opptatt av å gjøre prosjektet mest mulig samfunnsnyttig og forbrukerrettet. Det er viktig for oss å definere delprosjekter som fenger og engasjerer de aktørene og forbrukerne som vi ønsker å ha med oss på dette, understreker Rødseth.

Et eksempel er å se på hvordan man kan bygge opp et bærekraftig vanningssystem for å sikre stabile vanningsforhold for å bidra til økt lokal matproduksjon. Et annet eksempel er å se på alternative vannkilder. Det er ikke særlig bærekraftig å bruke renset drikkevann til unødvendige formål, og ved å bruke overvann eller regnvann til for eksempel vanning i landbruket og tettbebygde sentrumsområder, kan forbrukernes kommunale avgifter reduseres.

– Dette er både samfunnsnyttig, forbrukerrettet og bærekraftig, sier Rødseth.


Vurderer å utvide prosjektet

Hilde Marie Wold er positiv til at prosjektet ble lagt opp med felles samling tidlig i prosessen.

– Det er en stor fordel for oss som er prosjektpiloter, å få relasjoner til de andre deltakerne. Det var lagt opp til at vi skulle bli kjent på kryss og tvers av nasjonaliteter og fokusområder, og vi erfarte tidlig at vi hadde mye å lære og dele, forteller hun.

Dagene i Wien bidro til at Wold fikk gode og relevante innspill til å definere de mest hensiktsmessige lokale fokusområdene for Halden.

– Opplegget var nyttig og bra. Vi fikk koblet vann, mat og energi tettere samme i forhold til de andre pilotene, og jeg ble mer bevisst på hvordan man kan bruke dette arbeidet opp mot sentrumsutvikling. Derfor vurderer vi nå om vi skal å utvide prosjektet til ikke bare å gjelde mat og matsvinn, men også matproduksjon og vann, forteller Wold.

En av problemstillingene Halden ønsker å se på gjennom smart by-prosjektet, er hvordan man kan redusere matsvinn og energiforbruk knyttet til matproduksjon og forbruk. I prosjektperioden skal man teste ut dette ved å overvåke matvarer digitalt gjennom blant annet utløpsdatoer og menyforslag. Man kommunen skal også legge til rette for inntak av lokalprodusert mat ved å etablere prosesser som gjør det enklere og mer forutsigbart for hele verdikjeden «fra jord til bord».


Skal danne rammeverket for pilotene

Et viktig aspekt ved prosjektet er at innbyggerne i de to kommunene får muligheten til å delta aktivt. Det gjøres ved at de blir invitert til dialog for å komme med innspill og ideer til ulike temaer i løpet av prosjektperioden.

Smart Innovation Norway har rollen som an av prosjektets koordinator og fasilitator, og Smart City-rådgiver Stian Melhus og forretningsutvikler Nicholas Richards i innovasjons- og forskningsbedriften gleder seg til fortsettelsen.

– Det var to intense og hektiske dager, men lærerikt og nyttig. Smart Innovation Norway har fått ansvaret for blant annet å utforske mulighetene og danne et rammeverk for pilotene, forteller de.

Det er ikke bare gjennom EU-prosjektet Tango-W at Halden og Marker samarbeider. Et annet eksempel er det norske prosjektet Sabicas, som er finansiert av Norges forskningsråd. Der er de to kommunene involvert gjennom Haldenvassdraget, vannveien som binder Halden og Marker naturlig sammen.

– Dette er et stort prosjekt som går over samme periode som Tango-W. Informasjon og forskning fra Sabicas kan være relevant for Tango-W og motsatt, og ved å dele data viser kommunene at vi ønsker å fremme hverandre og forsterke ressursene totalt, påpeker Hilde Marie Wold og Helene Rødseth.

KONTAKTPERSONER
SMART INNOVATION NORWAY

Nicholas Richards

Nicholas Richards,
forretningsutvikler

E-post: nicholas.richards@
smartinnovation.com

norway.com

Telefon: +47 955 26 450

Stian Melhus

Stian Melhus,
Smart City-rådgiver

E-post: stian.melhus@smart
innovationnorway.com

Telefon: +47 41621583

FAKTA OM TANGO-W:

Prosjektet er delt opp i fire delmål. Disse er:

  • Kartlegge hvilke behov som trengs i urbane områder for å få til positiv endring, for eksempel kunnskap om klimaendringer, innovativt lederskap og kjennskap til prosesser i samfunnet.
  • Etablere urbane testområder for å jobbe med innovasjon innen områdene energi, mat og vann.
  • Koordinere erfaringer og læring fra testområder og legge til rette for at dette blir til nytte for andre.
  • Kartlegge lokale organisatoriske strukturer som enten hindrer eller tilrettelegger for positiv endring og definere retningslinjer hva slags kunnskap og kompetanse som trengs for å få til disse endringene.

Forskningsmidlene kommer fra ERA-NET Cofund Urban Transformation Capacities (ENUTC) gjennom Joint Programming Initiatives (JPI), som er et felles europeisk utlysningsprogram for prosjekter.

I prosjektutlysningen til ENUTC har 16 nasjonale forsknings- og innovasjonsfinansieringsbyråer fra 14 europeiske land sammen med EU-kommisjonen øremerket cirka 18,4 millioner euro til å støtte transnasjonale FoI-prosjekter (forskning og innovasjon).

Prosjektpartnerne er IPAK – International Project Management Agency Klagenfurt on Lake (AT), Wörthersee GmbH (AT), 4ward Energy Research (AT), Nordregio (SE), Smart Innovation Norway (NO), KTU – Kaunas University of Technology (LT), W.E.I.Z. Forschungs- & Entwicklungs-gGmbH (AT), Climate KIC Holding BV (NL), Campus Roslagen AB – UCV (SE), Alytus city municipality (LT), City of Stockholms Stad (SE), Halden municipality (NO), Marker municipality (NO)

Prosjektet kalles TANGO-W basert på prosjektnavnet «Transformative cApasity in eNerGy fOod and Water».

Transformativ kapasitet kan forklares som «kapasiteten som individer og organisasjoner har til å kunne forandre seg selv og sitt samfunn på en bevisst måte».