Norge som KI-nasjon – hva skal til?

Torsdag 14. januar inviterte Smart Innovation Norway ved Cluster for Applied AI, Digital Norway, NORA og Norwegian Open AI Lab til webinar om status for kunstig intelligens (KI) i Norge. Anledningen var årsdagen til Norges første strategi for kunstig intelligens, som ble lansert i januar 2020.

Hensikten med webinaret var å diskutere hvordan Norge ligger an til å klare å realisere målsettingene i «Nasjonal strategi for kunstig intelligens» og hvordan vi bør arbeide fremover for å på sikt bli en sterkere KI-nasjon. Med oss var også Mats Hordsal fra Spacemaker som viste frem deres spennende AI-drevne løsning for byplanlegging, og statssekretær Paul Chaffey som bidro med sine synspunkter. I webinaret ble seks overordnede tematikker utpekt som sentrale for at Norge skal lykkes med å utvikle, ta i bruk og skape verdi av kunstig intelligens i årene som kommer. Disse temaene gjengis nederst i artikkelen.

KI-strategien ett år etter – hvor står vi?

Webinaret ble innledet ved Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som la frem KI-strategien og hva som gjøres for å iverksette tiltakene i dokumentet. Han refererte til strategien som et rammeverk for å løfte feltet kunstig intelligens, og koblet sentrale satsinger i KI-strategien til andre satsinger knyttet til data og digitalisering, som Stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon, Melding om mobil -og bredbånd og en kommende oppdatering av Datasenterstrategien.

Chaffey nevnte også konkrete initiativer som er blitt iverksatt i løpet av 2020, som den nye Datafabrikken, regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens og personvern, samt klarsignal for norsk deltagelse i Digital Europe-programmet.

Fordi kunstig intelligens utvikles i et vanvittig tempo, vil vi stadig stå overfor nye muligheter, utfordringer og dermed endrede behov hos aktørene som jobber med KI. Av den grunn la Chaffey vekt på at KI-strategien må sees på som et levende dokument, som ved lansering var en versjon 1.0, og som vil måtte oppdateres i takt med teknologiutviklingen.

Nettopp det raske tempoet i teknologiutviklingen krever at næringsliv, forskning, utdanning og samfunnet for øvrig iverksetter målrettede tiltak for å kunne holde tritt med utviklingen i verden forøvrig. Som Knut Johansen, CEO i eSmart Systems, påpekte i webinaret, forventes det at den fremtidige verdiskapingen av KI vil bli doblet i løpet av det kommende tiåret, sammenliknet med det foregående.

Med dette som utgangspunkt, gikk vi i gang med en panelsamtale om hvordan vi kan lykkes med KI i Norge og hvordan få mest mulig ut av KI-strategien.

Om KI-strategien

«Nasjonal strategi for kunstig intelligens» er en strategi for sivil sektor, og dekker ikke forsvarssektoren. Strategien fokuserer på å angi hva som legges i kunstig intelligens (KI) og å beskrive noen områder hvor det blir viktig for Norge å utnytte de mulighetene KI gir.

Kunstig intelligens er et område som er i stadig utvikling. Det er derfor ikke angitt en bestemt tidsperiode for strategien – det vil være behov for å justere og vurdere strategien med passende mellomrom, i tråd med teknologi- og samfunnsutviklingen.

Denne strategien må også ses i sammenheng med en rekke andre viktige arbeider fra regjeringen, slik som digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, arbeidet med ny forvaltningslov, gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, kompetansereformen «Lære hele livet», arbeid med regelverk på helsedataområdet, samt en rekke andre større og mindre initiativer som er referert i strategien.

Strategien er rettet mot både offentlig og privat sektor.

Kilde: regjeringen.no

Video: Eirik Andreassens beskrivelse av det norske KI-landskapet


Hvordan lykkes med KI i Norge? Referat fra panelsamtale

I samtalen deltok Klas Pettersen (NORA), Trym Holter (Norwegian Open AI Lab), Inga Strümke (Simula), Knut Johansen (eSmart Systems/Cluster for Applied AI) og Paul Chaffey. Eirik Andreassen fra Digital Norway ledet samtalen. Under følger en liste med hovedpoengene fra samtalen, samt konkrete anbefalinger fra Cluster for Applied AI, Digital Norway, NORA og Norwegian Open AI Lab knyttet til disse:

1. Tydeligere operasjonalisering og konkretisering av KI-strategien

  • Norge trenger en dedikert digitaliseringsminister for å styrke eierskapet til satsingen.
  • Ansvarsfordeling og en plan for å få iverksatt tiltakene i strategien er viktig.
  • Det må tilrettelegges for deling av data på tvers av sektorer.

Representantene for nettverkene minnet om at de ønsker å bidra inn i arbeidet med å operasjonalisere strategien, og at de er tilgjengelige for å gi faglige råd og innspill.

2. Økt satsing på forskning og utdanning

  • Vi trenger flere spesialister på både å utvikle og anvende KI-teknologi i Norge. I tillegg må domeneeksperter må aktivt involveres og engasjeres i utvikling og anvendelse.
  • For å sikre verdiskapning må vi ta ansvar for å utvikle, ikke bare anvende teknologien i Norge. Nærings-PhD er et eksempel på et effektivt virkemiddel som er spesielt egnet for KI, og som kan bygge bro mellom forskning og anvendelse internt i ulike virksomheter.
  • Kompetanse innen grunnforskning tar tid å bygge opp, men kan være avgjørende når det gjelder å ta eierskap til innovasjon på sikt. Det må derfor dedikeres spesifikke ressurser til dette.
  • KMD bør opprette et tydelig og langsiktig program for KI, hvor konkrete punkter for styrking av forskning og utdannelse bør inngå med øremerkede midler til studieplasser og forskningsstillinger innen KI.
  • Det er behov for finansiering og tilpassing av etter -og videreutdanning for næringslivet, for å sikre effektiv omstilling, innovasjon og kommersialisering av KI-løsninger.

3. Bedre rammevilkår for styrket innovasjonskraft

  • Forbedrede rammevilkår for initiativer og programmer som skaper gode innovasjonsmiljøer og samarbeid mellom innovasjonsmiljøer, næringsliv, universitetene, forskningsinstituttene, det offentlige og investorer må styrkes
  • Innovative offentlige anskaffelser og offentlig/privat samarbeid bør benyttes for å skape et større hjemmemarked for KI
  • Det bør legges til rette for KI-drevet tjenesteutvikling, for eksempel gjennom satsning på katapultsentere og fullfinansiering av EDIH-instrumentet.

4. Satsing på nettverk

  • For å realisere de ambisjonene som ligger i KI-strategien, må vi arbeide sammen på tvers av domener og sektorer. Flere i panelet pekte på den norske klyngetenkningen som viktig for å bygge samarbeid om forskning og innovasjon.
  • Gode tiltak som stimulerer til samarbeid på tvers av sektorer og domener må videreføres. Det finnes flere ordninger som stimulerer til samarbeid, for eksempel SFI-er, forskningsmidler og klyngevirkemiddelet.
  • Hjelp til oppskalering av KI-selskaper for å sikre bærekraftig vekst i norsk næringsliv.
  • Legge til rette for eksport av norske KI-løsninger.
  • Legge til rette for internasjonalt samarbeid, spesielt på nordisk og europeisk nivå.

5. Satsning på regnekraft og datadeling

  • Fortsatt satsing på 5G er en viktig forutsetning for IoT-baserte systemer.
  • Økt satsing på datasentre, også for KI-oppgaver. Dette krever også satsing på stamnett.
  • Videre arbeid med Datafabrikken.
  • Aktiv deltakelse i internasjonalt samarbeid om deling av data.
  • Oppskalering av nasjonal infrastruktur for KI.
  • Gjøre nasjonale regneressurser enklere tilgjengelig for oppstartsbedrifter.

6. KI-vennlig regelverk og tilrettelegging for ansvarlig KI

  • Fordi kunstig intelligens vil påvirke oss på en rekke måter, er det viktig å bygge opp kompetanse om teknologien innen andre fagfelet, for eksempel innen jus. En bredere forståelse av teknologien vil gjøre Norge som bedre rustet til å anvende, forstå og regulere teknologien.
  • Vi trenger større mangfold i utvikling og anvendelse av KI. En åpenbar målsetting for Norge bør være å gjennomføre målrettede tiltak for å øke andelen kvinner med dyp KI-kompetanse i utdanning, forskning og næringsliv.
  • Vi trenger et tydelig regelverk som ikke er til hinder for hensiktsmessig og ønsket bruk av KI.
  • Vi ser på Datatilsynets ‘Sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens’ som et svært positivt initiativ, hvor det vil bli viktig å dele erfaringene bredt.
  • Økt fokus på KI og bærekraft.

Video: Paneldebatt med Klas Pettersen, Trym Holter, Inga Strümke, Knut Johansen og Paul Chaffey